En myk overgang

Det er en stor overgang for hele familien. I vår barnehage møter vi hver familie individuelt og legger til rette for en trygg og god barnehagestart. Det innebærer blant annet at familien kan komme innom flere ganger før barnet begynner i barnehagen, og foreldre kan være sammen med barnet lengre enn tre dager hvis barnet trenger det. Vi er fleksible og tilpasser tilvenningsprosessen til barnets behov. Ved tilvenning bruker vi kunnskap om trygghetssirkelen og barnets tilknytningsbehov.

En voksen er på gulvet og alltid klar til å ta imot barnet når barnet trenger trygghet. Den voksne utgjør en trygg base og en trygg havn. I begynnelsen er barnet mye på fanget og tør å utforske bare litt. Hvis den voksne svarer forutsigbart og sensitivt på barnets signaler om å få trøst og beskyttelse, vil barnet utvikle grunnleggende tillit til den voksne og utforske mer.

Ved barnehagestart kan barn ofte reagere når den trygge personen, ofte mor eller far, forlater rommet. Den engelske psykologen John Bowlby mener det er psykisk sunt at barn reagerer når omsorgspersonen forlater rommet, da dette viser at barnet ikke er likegyldig over hvem som er en trygg base. Da er det viktig at vi som sekundæromsorgspersoner viser barnet at barnehagen er en trygg arena, og vi legger vekt på hva det enkelte barn er interessert i. Barnehagen skal ikke ta over omsorgsrollen til foreldrene, men være et supplement for omsorg og læring. Personalet må bruke sin profesjonelle kunnskap og engasjere seg for at barna skal få stimulert lek og læring på ulike måter. En trygg tilknytning gir barnet størst rom for å utforske omgivelsene og føle mestring.

Ulike faktorer kan utløse tilknytningssystemet og barnets utforskertrang slås av. Da er det viktig at barnet har en voksen i barnehagen som kjenner barnets signaler. Pedagogen (både faglært og assistent) må være fysisk og følelsesmessig til stede slik at barnet får kjenne på det å få den hjelpen det trenger. Barn med utrygg tilknytning vil konsentrere seg om å oppnå den tilknytningen og tryggheten den ønsker og bruke all sin energi på det. Støtte fra den voksne er derfor avgjørende for å få utforskertrang tilbake slik at barnet vil engasjere seg i lek og læring.

Rammeplan skriver at «alle barn i barnehagen skal oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den støtten de har behov for». Små barnegrupper i barnehagen der det ikke er for mange barn og voksne å forholde seg til for det utrygge barnet kan bidra til å skape tilknytning mellom barn- voksen og barn - barn. Barn trenger å bli sett for hvem de er og ikke hva de gjør. Et barn som utagerer kan være lett å overse eller irettesette, men barnet kan ha behov for den lille ekstra oppmerksomheten. Lite søvn eller at barnet generelt har en dårlig dag, akkurat som oss voksne, kan være faktorer til at barnet utagerer. De aller minste barna har ikke det verbale språket på plass og har dermed vanskeligere med å legge ord på sine følelser. Dette er noe vi i barnehagen er oppmerksomme på og skal vise forståelse for hvert enkelte barns behov.  

For å møte barnets behov og legge dagen til rette, er vi svært opptatte av å ha god dialog med foreldre/foresatte. Vi er alltid interessert i å høre om barnets natt/helg, samt ønsker vi å få beskjed dersom det har skjedd noe hjemme. Stabilitet blant personalet i barnehagen og faste rutiner slik at barnets hverdag er en forutsigbarhet, vil bidra til trygg tilknytning hos barnet og legges stor vekt på i barnehagen. Dette bidrar til en god barnehagehverdag for både barna og de ansatte som er der for barna.